Utdanningsdirektør Kjelbjørg Lunde har gått offentlig ut med uttalelsen “Skoleelever kan nekte å gjøre hjemmelekser – med loven i hånd”.
Det første som slår meg er problemene som vil oppstå rundt dette utsagnet. Selv sier Lunde hun forstår at uttalelsen kan få elevene til å nekte å gjøre lekser. Det er klart det er noen som vil nekte når de får servert på gullfat at det ikke står noen steder i lovverket at de må gjøre en innsats for resten av livet sitt, hjemme også. Hvis vi ser på den siste PISA undersøkelsen, havner ikke norske elever på topp, men tvert imot nærmere bunnen. Mange ulike teorier på det dårlige resultatet. Dårlige lærere, dårlige læreplaner, for mange læreplaner, dårlig oppfølging fra hjemmets side, late ungdommer osv. Det er nok en lett blanding av alt som har ført til de dårlige resultatene. Med tanke på de dårlige resultatene fra PISA, er det så lurt å gå ut offentlig med et slikt utsagn? Er det pga de dårlige resultatene at Lunde går ut med noe slikt? Tenker hun at lekser bidrar til å gjøre elever “dummere”, eller vil hun fremskynde diskusjonen om en helt annen skoleordning/-hverdag?
I en artikkel jeg fant på Utdanningsnytt fortelles det blant annet at elever ikke lærer noe av lekser, lekser er bare stress og at de heller vil være en time lenger på skolen for å slippe lekser hjemme. Velkjente tanker fra min egen ungdomsstid. En elev forteller at han kunne tenke seg bedre og grundigere tilbakemeldinger på hjemmearbeidet fra lærerer, med andre ord vil det si at lærer ikke følger opp eleven. Det er etter min mening en farlig sti å gå med elevene. Forventer lærer at elevene skal legge ned flid og tid på hjemmearbeidet, vil jeg mene at elevene automatisk forventer at læreren skal følge opp dette og gi de rette tilbakemeldingene.
På den andre siden forteller lærerne i den samme artikkelen at elever trenger lekser for bl.annet øving og repetering, men at de ser at lekser kan være en byrde for enkelte elever. Elever og lærere har ulike syn på leksene, foreldrene har også sitt syn på lekser. Og det er positive og negative syn innen de tre grupperingene. Jeg ser for meg flere utslag av utdanningsdirektørens utsagn. Elever som ikke er positivt innstilt til lekser i dag kan komme til å bruke dette som unnskyldning for å slippe lekser. Foreldre som har en stresset hverdag eller rett og slett ikke følger opp barnet sitt av andre ulike årsaker vil se på dette som en enkel utvei for å fortsette å ikke følge opp barnet.
Lunde begrunner uttalelsen sin med at elever skal ha fri når de kommer hjem slik at familien kan gjøre andre konstruktive ting i fellesskap. Jeg synes vel kanskje at dette er et litt for enkelt syn på hvordan familielivet utarter seg etter jobb og skole. Ikke alle foreldre har en ni til fire jobb. Veldig mange av de som jobber ni til fire tar med seg jobben hjem og fortsetter hjemme. Andre foreldre jobber skift, noen igjen sitter på bingo´n. At familien er samlet etter klokken fire på ettermiddagen er, vil jeg tro, en sjelden sak. Etter klokken fire er det mange barn og unge som har fotballtrening, bandøvelse, korps, speideren med mere. Med alt dette i bakhodet, hvordan skal elever få tid til lekser? Har foreldre tid til å følge opp lekser? Ser foreldre på det som en byrde å måtte følge opp lekser og som følge av det smitte barna sine med en dårlig holdning over arbeidet som skolene pålegger hjemmet? Som i verste fall igjen fører til en generelt dårlig holdning ovenfor skolegang/utdanning? Og så tenker jeg på alle lærerne som virkelig gjør en innsats for elevene sine og alt arbeidet de legger ned i dette. Mener Lunde at det bare er lærere som skal gjøre en innsats for å heve barn og unges kunnskapsnivå? Det er klart de står med det største veiledningsansvaret, men barnet selv må bearbeide kunnskapen og seg selv for å tilegne seg ny lærdom. Jeg ser ikke noe fasit for den perfekte opplæringsmodell, men jeg vet at som utgangspunkt for god opplæring må læreren være flink til å motivere og vise elevene nytteverdien av skolegang.
Jeg er selv under utdanning, på høyskole. Jeg kan huske at lekser var et forferdelig “must” når jeg kom hjem fra skolen. Jeg ville mye heller være ute med venner. 10 år senere er jeg glad for at mine foreldre gjorde alt i sin makt for å oppmuntre meg til å fullføre videregående skole. 10 år senere ser jeg nytteverdien av å fortsette skolearbeid hjemme etter en lang dag på høyskolen. Det blir ikke mye tid til venner, shopping eller cafebesøk, som veldig ofte frister mye mer enn artikkelskriving, pensum eller andre arbeidsoppgaver. Men heldigvis for meg ser jeg hvilken verdi det er jeg skaper meg nå ved å holde ut og gnage videre med skolearbeid. Verdier som gagner meg i fremtiden.
