Archive for Uncategorized

“Hvis bare lærerne gjør en bedre jobb…” del 2

Hva definerer en “bedre jobb”?

Nå har ikke jeg kvalifikasjoner nok til å si akkurat hva, men jeg har noen tanker om temaet. Først og fremst så vil jeg sitere GLSM-foreleser Odd Tore som forteller oss om en lærer han snakket med ved en anledning, denne læreren sa til Odd Tore “Jeg har lært mine elever å dividere i 20 år og kommer til å fortsette med min metode til jeg går av med pensjon”. Ja. Altså hvis denne læreren har funnet METODEN, så bra for han. Men har han tenkt på om alle elevene hans lærer seg å dividere? Jeg var inneforstått med at vi alle har ulike måter å innta lærdom. Det vil si at ikke alle kan vel lære seg å dividere ved hans metode..? Som lærer skal en tilpasse seg elevens lærestrategier. Og en kan gå ut ifra at alle har hver sin strategi. Men igjen, en kan da ikke drive induviduell bortlæring av divisjon? Jeg tror ikke det er det tilpasset opplæring dreier seg om. Likevel får jeg en følelse av at det er akkurat det vi skal gjøre. 

Alle elever har jo rett til tilpasset opplæring og alle elever skal nå målene i gjeldende læreplan. Når vi tenker på at alle elever bruker ulike strategier for å lære og de skal har tilpasset opplæring, så tror jeg ikke METODEN eksisterer. Jeg kan strekke med til at lærer har utarbeidet en generell en som kan bøyes og strekkes etter den enkelte eleven.

Tilbake til tilpasset opplæring som jo er mye omtalt i dagens debatter. Kort og bestemt vil jeg bare si at hvis en lærer går ut av sin vei for å lage individuelle oppgaver, individuell bortlæring osv er begrepet tiplpasset opplæring misforstått. Midt opp i dette glemmes det at elevene også skal sosialiseres – dette innebærer at de hjelper hverandre, forstår at man er ulike og at ikke alle kan klare det som en selv klarer samtidig som andre klarer noe en ikke får til selv. Det er jo dette som er så fantastisk med å være menneske. Vi er ikke like, men vi utfyller hverandre. 

Jeg vil tro at læreren har gjort en god jobb når han har lært elevene forståelse, innsikt og hjulpet dem på veien til å finne seg selv, samtidig som de er klare for samfunnet som venter utenfor skolen.

Om å skrive

Vel… Tja, hmm, uff..

HJELP, hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg starte? Hva er en god åpning?  Hvordan får jeg god flyt? Eller tekstsammenheng? 

I året som har gått har dette vært gjentagende spørsmål i hodet mitt. Disse med fler! Vi har ikke hatt mange skriveoppgavene når jeg tenker meg om, men det er så vidt jeg har klart å gjennomføre alle. Jeg sitter ofte å bare ser på skjermen og tenker. Tenker at jeg ikke klarer, tenker at jeg ikke vil, tenker at hvorfor må jeg skrive? Jeg klarer det jo alldeles ikke!? Så kommer de mørke tankene… Uff, tenk om jeg har angst for å skrive? Angst for å prestere? NEI, veern heller, det ville jo vært altfor trist. Jeg skal jo bli lærer, aller helst en tørr professor i religion og symbolikk.. Og da MÅ jeg lære meg å skrive… Skriv og les, skriv og les, skriv og les så masse du makter får jeg høre. 

I løpet av første år på allmennlærerutd. har det blitt skrevet og lest masse. Det har vært uendelige sider med pensum, noe lettlest og noe mer tunglest stoff. Jeg har skrevet flere tvangspålagte oppgaver, revet meg i håret, grått en skvett, hatet en fagartikkel og overdrevet bruken av min kjære venn “backspace”. Men, oppsummert har alt dette vært en utfordring som har lært meg at det er ikke så innmari skummelt å skrive som jeg har trodd!!

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.